Dersom man har permanent atrieflimmer er det er det svært vanskelig å reetablere normal hjerterytme. Vanligvis vil det ikke være nok å isolerere blodårene som kommer fra lungene til venstre forkammer. Områdene som starter og vedlikeholder urytmen vil i stor grad også befinne seg andre steder. Det er forsket mye på hvordan disse områdene skal kunne indentifiseres, men foreløpig finnes det ingen gode metoder. Sjanse for å lindre plager etter atrieflimmer ablasjon blir derfor for liten i forhold til risiko for komplikasjoner.Hos andre pasienter kan det være forhold som gjør risiko for komplikasjoner for stor til at vi vil anbefale atrieflimmer ablasjon.
I slike tilfelle vil vi noen ganger tilrå AV-knute ablasjon. Dette gjøres ved at området rundt den store samleåren i høyre lyske bedøves før den punkteres to ganger. Via de store blodårene fører vi to ledninger opp til hjertet. Den ene brukes til å brenne bort kontakten mellom forkamre og hjertekamre, nærmere bestemt AV-knuten. Den andre brukes som «back-up», figur 1.
Før vi kan gjøre dette må pasienten ha operert inn en pacemaker eller hjertestarter (ICD). Etter AV-knute ablasjonen vil det være pacemaker eller ICD som bestemmer hvor fort hjertet skal slå, ikke hjerteurytmen.
Inngrepet går vanligvis mye fortere enn atrieflimmer ablasjon og innebærer mindre risiko for komplikasjoner.
Bakdelen er at man blir helt avhengig pacemakeren og at denne ikke helt greier å etterligne normal pulsvariasjon. I sjeldne tilfelle kan man få redusert pumpekraft i hjertekamrene som følge av de hele tiden blir stimulert fra pacemakeren. Dette vil kunne oppdages ved ultralyd undersøkelse av hjertet. Pumpekraften vil vanligvis gjenvinnes ved å operere inn en ekstra pacemakerledning til det venstre hjertekammeret.
For mange er dette en god løsning.
