AV-knuteablasjon

Har man varig (permanent) atrieflimmer, er det svært vanskelig å gjenopprette normal hjerterytme. Vanligvis er det ikke nok å isolere lungevenene, fordi områdene som starter og vedlikeholder urytmen, i stor grad også finnes andre steder. Det er forsket mye på hvordan disse områdene kan identifiseres, men foreløpig finnes det ingen gode metoder. Sjansen for å lindre plagene med atrieflimmerablasjon blir da for liten i forhold til risikoen for komplikasjoner.

Hos andre pasienter kan det være forhold som gjør risikoen for stor til at vi anbefaler atrieflimmerablasjon.

Hva er AV-knuteablasjon?

I slike tilfeller kan vi noen ganger anbefale AV-knuteablasjon. Området rundt den store samleåren i høyre lyske bedøves, og åren punkteres to steder. Gjennom blodårene føres to ledninger opp til hjertet. Den ene brukes til å brenne bort kontakten mellom forkamrene og hjertekamrene, nærmere bestemt AV-knuten. Den andre brukes som reserve.

Ved AV-knuteablasjon brennes kontakten mellom forkamrene og hjertekamrene bort i AV-knuten.
Ved AV-knuteablasjon brennes kontakten mellom forkamrene og hjertekamrene bort i AV-knuten.

Før dette kan gjøres, må pasienten ha fått operert inn en pacemaker eller hjertestarter (ICD). Etter AV-knuteablasjonen er det pacemakeren eller hjertestarteren som bestemmer hvor fort hjertet slår, ikke urytmen.

Fordeler og ulemper

Inngrepet går vanligvis mye raskere enn atrieflimmerablasjon og har mindre risiko for komplikasjoner.

Ulempen er at man blir helt avhengig av pacemakeren, og at den ikke helt klarer å etterligne normal pulsvariasjon. I sjeldne tilfeller kan pumpekraften i hjertekamrene bli redusert fordi de hele tiden stimuleres fra pacemakeren. Det kan oppdages med ultralyd av hjertet, og pumpekraften gjenvinnes vanligvis ved å operere inn en ekstra pacemakerledning til venstre hjertekammer. I dag kan pacemakerledningen til høyre hjertekammer plasseres slik at den stimulerer hjertets eget ledningssystem direkte rett etter AV-knuten (venstre grenpacing/LBB pacing), noe som gir et mer naturlig aktiveringsmønster i hjertekamrene.

For mange er dette en god løsning, selv om den er drastisk.

Les også