Et normalt hjerte skal ikke gå helt regelmessig. Selv i hvile varierer tiden mellom hvert hjerteslag med noen titalls millisekunder. Denne variasjonen kalles hjertefrekvensvariabilitet, på engelsk heart rate variability (HRV).
HRV beskriver hvordan hjertet påvirkes av det autonome nervesystemet, den delen av nervesystemet som styrer kroppsfunksjonene våre uten at vi tenker over det. Høy variasjon i hvile er som regel et tegn på at kroppen er uthvilt og at den beroligende delen av nervesystemet har overtaket. Lav variasjon kan bety at kroppen er sliten, stresset, syk eller ikke ferdig restituert etter trening.
Smartklokker og pulsbelter har gjort HRV til allemannseie, blant annet gjennom begreper som «Body Battery» og «HRV-status». På disse sidene prøver jeg å forklare hva som ligger bak tallene, hvordan de måles, og hvorfor typen sensor betyr mye.
Hvor kommer variasjonen fra?
Hjertefrekvensen styres av det autonome nervesystemet:
- Parasympatikus (vagusnerven) bremser hjertet. Den senker pulsen og virker raskt. Signalstoffet acetylkolin brytes ned bare noen sekunder etter at det er frigjort, og tiden fra et blodtrykksfall registreres til vagusnerven svarer, er under ett sekund. Derfor kan parasympatikus endre pulsen fra slag til slag.
- Sympatikus øker hjertefrekvensen og kraften i hjerteslagene, og trekker sammen eller utvider blodårene. Signalstoffet noradrenalin fjernes langsommere, og det kan gå 20–30 sekunder før den sympatiske responsen er fullt utviklet.
Denne forskjellen i hastighet er selve grunnlaget for å tolke HRV. Som regel endrer de to delene seg i motsatt retning: øker aktiviteten i den ene, avtar den i den andre.
Et hjerte uten påvirkning fra nervesystemet, for eksempel et nylig transplantert hjerte, slår 110–120 slag i minuttet. At hvilepulsen hos de fleste er 60–80, viser at bremsen normalt dominerer i hvile.
Den tydeligste variasjonen følger pusten. Når du puster inn, øker pulsen, og når du puster ut, faller den. Dette kalles respiratorisk sinusarytmi og er helt normalt. Pusten gir rytmiske trykkendringer i brysthulen, som følges av svingninger i blodtrykket og i vagusaktiviteten. I tillegg er det direkte forbindelser mellom pustesenteret og hjerte-kar-senteret, som ligger tett inntil hverandre i hjernestammen. Variasjonen er mest uttalt hos unge og veltrente – de friskeste blant oss.
Sentralen for reguleringen sitter i hjernestammen. Den får hele tiden signaler fra trykkfølere (baroreseptorer) i halspulsårene, aorta og hjertet. Når blodtrykket stiger, strekkes åreveggen, trykkfølerne sender flere signaler, og sentralen svarer med økt vagusaktivitet og lavere puls. Slik justeres pulsen fra slag til slag for å holde blodstrømmen stabil.
Les videre
- Slik måles HRV – tidsdomene, frekvensdomene og hvorfor EKG er bedre enn optiske sensorer
- Hva påvirker HRV? – alder, søvn, trening, stress, medisiner og samlemål for energi og restitusjon
- HRV og trening – morgenmåling og DFA α1
- Feilkilder – ekstraslag, atrieflimmer og støy
- Min forskning – doktorgraden min om hjertets nervestyring
Kilder
- Sevre K, Rostrup M. Undersøkelser av hjertefrekvensvariabilitet og baroreflekssensitivitet. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3059–64.
- Task Force of the European Society of Cardiology and the North American Society of Pacing and Electrophysiology. Heart rate variability: standards of measurement, physiological interpretation and clinical use. Circulation 1996; 93: 1043–65.
- Sevre K. Autonomic cardiovascular regulation in healthy subjects and patients with cardiovascular disease. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo, 2001.